Hopp til innhold

Mirza Nasir Ahmad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mirza Nasir Ahmad
Født16. november 1909
Qadian, Punjab, British India
Død9. juni 1982 (72 år)
Islamabad, Pakistan[1]
BeskjeftigelseReligiøs leder, kalif Rediger på Wikidata
Ektefelle
  • Sahibzadi Syeda Mansoora Begum (m. 1934 – d. 1981)
  • Tahira Siddiqua Nasir (m. 1982)
FarMirza Basheer-ud-Din Mahmood Ahmad
Barn5
NasjonalitetIndia
Pakistan
Britisk India
Unionen India
GravlagtBahishti Maqbara
Annet navnMirza Nasir Ahmad
مرزا ناصر احمد‬
Signatur
Mirza Nasir Ahmads signatur
Mirza Nasir Ahmad på Commons


Hāfiz Mirza Nasir Ahmad (urdu: مرزا ناصر احمد‬‎) (16. november 1909 – 9. juni 1982) var den tredje kalif (arabisk: خليفة المسيح الثالث‎, khalīfatul masīh al-Thālith), overhode for Ahmadiyya muslimsk trossamfunn. Han ble valgt som den tredje kalifen til Mirza Ghulam Ahmad den 8. november 1965, dagen etter bortgang av hans forgjenger og far, Mirza Bashirud-Din Mahmood Ahmad.

Under hans ledelse ble misjonsarbeidet påbegynt av hans forgjenger, den andre kalifen, utvidet spesielt i Afrika og Europa. I 1974 reprsenterte han Ahmadiyya muslimsk trossamfunn i det pakistanske parlamentet i en elleve dager lang høring. Til tross for hans streben og klargjøring, valgte det pakistanske parlamentet likevel å erklære ahmadiyyamuslimer som "ikke-muslimer i henhold til grunnloven"[2]. Han ledet Ahmadiyya muslimsk trossamfunn gjennom denne perioden med økt fiendtlighet og regjeringens undertrykkelse.[3][4] Nusrat Jehan Scheme, et initiativ dedikert til å betjene deler av Afrika gjennom en rekke medisinske klinikker og skoler, var et av de mange resultatene av hans 1970-tur i Vest-Afrika, som var også det første besøket av dette kontinentet fra en ahmadiyya kalif. I 1980 reiste Nasir Ahmad til Spania hvor han la grunnsteinen til Basharat moské i Pedro Abad. Moskeen ble innviet i 1982 og var den første spesialbygde moskeen i Spania siden Reconquista og Granadas fall i 1492.[5][6][7]

Mirza Nasir Ahmad ledet også arbeidet med å samle og ordne Mirza Ghulam Ahmads litterære verk. Ghulam Ahmads skrifter, som hittil hadde blitt utgitt som individuelle bøker, pamfletter eller artikler, ble samlet i det tjuetre bind store korpus kjent som Rūhānī Khazā᾽in (Åndelige Skatter). Hans samtaler og diskusjoner ble samlet i ti bind Malfūzāt (talte ord), og kunngjøringer og annonser ble publisert i tre bind under tittelen Majmu'a Ishtihārāt (Samling av flyveblader og plakater).[8]

Oppvekst, utdannelse og tjeneste

[rediger | rediger kilde]

Mirza Nasir Ahmad ble født i Qadian i India den 16. november 1909. Hans tidlige utdannelse var både religiøs og sekulær. I en alder av tretten år, med veiledning fra sin far Mirza Bashirud-din Mahmood Ahmad, hadde han memorert alle 114 kapitler fra Koranen, noe som gjorde han til hafiz al-quran[9]. Hans far la stor vekt på anskaffelse av religiøs utdanning, og for å nå dette målet ble Nasir Ahmad meldt inn i Madrassa Ahmadiyya, Qadian. Han uteksaminerte med utmerkelse herfra i juli 1929. Etter fullført grunnutdanning, fortsatte han å studere videre og fikk i 1934 sin Bachelor of Arts fra Government College i Lahore.[10]

Den 5. august 1934 giftet Nasir Ahmad seg med Syeda Mansoora Begum, barnebarnet til Mirza Ghulam Ahmad and eldeste datteren til Nawab Muhammad Ali Khan fra Malerkotla, India. Innen en måned etter giftemålet, forlot Nasir Ahmad India for å fortsette sine studier i England.

I England fikk han sin Masters of Arts i statsvitenskap, filosofi og økonomi fra Balliol College, University of Oxford. Han imponerte sine professorer som en veldig veloppdragen og dypt tenkende student. Under et påfølgende besøk i England møtte han en av sine tidligere professorer som ønsket ham velkommen til sin bolig. Professoren fortalte at han hadde sett tegn på lederskap i Nasir Ahmad og var sikker på at han en dag ville bli en leder.[8]

Før han vendte tilbake til India, besøkte han Egypt fra juli - november i 1938 for å forbedre sine kunnskaper i arabisk, og møte sin bror Mirza Mubarak Ahmad for å analysere fremgangen av Ahmadiyya muslimsk trossamfunn i Kairo. Under sitt opphold besøkte han også en rekke steder av historisk interesse.[11]

I november 1938 vendte han tilbake til sin fødeby, Qadian, hvor han ble utnevnt som professor ved Jamia Ahmadiyya, teologisk utdanningsinstitusjon som hører til Ahmadiyya muslimsk trossamfunn. I 1939 ble han utnevnt som rektor for denne samme utdanningsinstitusjonen, og han forble i denne rollen i fem år. Fra mai 1944 til november 1965 var han rektor ved Talim-ul-Islam College, først i Qadian, og etter deling av India, i Rabwah, Pakistan.

Under anti-Ahmadiyya opptøyene i 1953 ble Nasir Ahmad fengslet for en kort tid, men ble så løslatt den 28. mai 1953.[12] Etter å ha blitt løslatt tjenestegjorde han i forskjellige verv i trossamfunnet, inntil han ble valgt som Khalifatul Masih etter bortgang av sin far, Khalifatul Masih II.

Kalifatet

[rediger | rediger kilde]

Mirza Nasir Ahmad ble valgt som Kalifatul Masih III den 8. november 1965, kort tid etter Isja-bønn i Mubarak moskeen i Rabwah, Pakistan. Majlis Intikhab Khilafat (valgkollegiet) ble ledet av Mirza Aziz Ahmad.[13]

Kort tid etter hans utvelgelse, etablerte han Fazl-e-Umar Foundation til ære og minne for Khalifatul Masih II, Mirza Bashirud-din Mahmood Ahmad. Et av prosjektene stiftelsen planla var bygging av et bibliotek. I 1971 ble Khilafat-biblioteket i Rabwah innviet, som i dag huser over 100 000 bøker, sjeldne manuskripter, en barneseksjon og vitenskapelige utstillinger.

Afrika

[rediger | rediger kilde]

I 1970 la Khalifatul Masih III ut på en ni ukers tur til forskjellige afrikanske land. Under besøket deltok han på mange mottakelser, som ble holdt til ære og respekt for han. Her inspiserte han de mange pedagogiske, sosiale så vel som åndelige tjenester som Ahmadiyya muslimsk trossamfunn driver i disse landene land. Han igangsatte Nusrat Jahan-initiativet og oppfordret trossamfunnet til økonomiske ofringer. Gjennom dette initiativet har ahmadiyyamuslimske leger og lærere tjenestegjort i forskjellige deler av Afrika ved å drive utallige medisinske klinikker og videregående skoler.

Ahmadiyya og Pakistans nasjonalforsamling

[rediger | rediger kilde]

Etter opptøyene og volden mot ahmadimuslimer i 1974, sto statsminister Zulfikar Ali Bhutto overfor et betydelig press fra religiøse ledere om å erklære ahmadiyyamuslimer som ikke-muslim. Følgelig ble det vedtatt lovmessige og konstitusjonelle endringer, ahmadiyyamuslimer ble sosialt boikottet og deres religiøse praksis ble kriminalisert ved å forhindre dem i å erklære seg selv som muslimer eller å "oppføre seg" som muslimer.[14][15] Deretter måtte trossamfunnet gjennomgå en elleve-dager lang inkvisisjon hvor Mirza Nasir Ahmad ham selv sammen med fire andre framstående ahmadimuslimske lærde representerte Ahmadiyya muslimsk trossamfunn i Pakistans nasjonalforsamling. Mirza Nasir Ahmad svarte personlig på de alle anklagene som ble reist mot trossamfunnet.[16] Til slutt ble ahmadiyyamuslimer erklært som ikke-muslimer av nasjonalforsamlingen i Pakistan.

London

[rediger | rediger kilde]

I 1978 reiste Mirza Nasir Ahmad til London hvor konferansen om Jesu' befrielse fra korset ble holdt ved Commonwealth Institute i Kensington. Forskjellige forskere som hørte til de ledende trosretningene presenterte sin forskning knyttet til omstendighetene rundt korsfestelsen av Jesus på denne konferansen. Etterfulgt av en presentasjon av Ahmadiyya-synspunktet på Jesu død. Presentasjoner ble gitt av Sir Zafrulla Khan og M.M. Ahmad.

Kirken kom med en uttalelse hvor den avviste at Ahmadiyya muslimsk trossamfunn kunne representere islam sine læresetninger, og nektet å ta del i debatten som hadde blitt gjenåpnet med oppdagelsen av Torinokledet etterfulgt av denne konferansen.[17] På konferansen deltok representanter fra Pakistan, India, Afrika, Asia, Europa og USA. Ved denne anledningen holdt også Mirza Nasir Ahmad et foredrag hvor han behandlet emner som Jesu overlevelse fra døden på korset, hans reise mot øst, Guds enhet, og forklarte statusen til profeten Muhammad.[18]

Samling av Ahmadiyya-tekster

[rediger | rediger kilde]

Under kalifatet til Mirza Nasir Ahmad ble det også gitt veiledning og instruks om å lage en samling av alle drømmer, visjoner og muntlige åpenbaringer som Mirza Ghulam Ahmad hevdet å ha mottatt, som frem til da var publisert i forskjellige bøker av Ghulam Ahmad, så vel som forskjellige tidsskrifter og avsier. Denne samlingen med alle hans åpenbaringer ble publisert i form av Tazkirah. En komplett samling av alle dialoger og uttalelser til Mirza Ghulam Ahmad ble også samlet og utgitt under hans veiledning og instruks. Dette ble publisert i form av Malfūzāt som inkluderer hans diskurser, taler, spørsmål og svar, prekener og uformelle uttalelser.

Spania

[rediger | rediger kilde]
Basharat moskeen i Pedro Abad, Cordoba, er den første moskeen som ble bygget i det moderne Spania etter 750 år. Moskeen ble ferdigstilt i 1982 av Ahmadiyya muslimsk trossamfunn.

I 1980 reiste Mirza Nasir Ahmad til Spania hvor han la grunnsteinen til Basharat moskeen i Pedro Abad, Córdoba. Dette var den første moskeen som ble bygget i Spania på over 750 år.[19][20] Det var her han kunngjorde mottoet "Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen" som etter hvert har blitt et kjennetegn på Ahmadiyya muslimsk trossamfunn. Byggingen av moskeen ble ikke fullført før etter hans død i 1982.

Besøk i Norge

[rediger | rediger kilde]

1976

[rediger | rediger kilde]

Khalifatul Masih III, den 3. kalifen, var på besøk i Norge i slutten av august 1976. Under sitt besøk drøftet han mulighetene for å få bygget en moske for omtrent fem tusen muslimer som bodde i Norge på den tiden. Planene var at moskeen skulle bli lokalisert i Oslo-området.[21][22][23]

1978

[rediger | rediger kilde]

I slutten av juli 1978 besøkte Mirza Nasir Ahmad Norge enda en gang. Han hadde intervju med flere aviser, og var tydelig på at Norge var sent med bekjenne seg til kristendommen, og at kristendommen var aldri ment for andre enn 12 stammer av Israel. Under dette besøket møtte han også ordføreren i Oslo, Albert Nordengen.[24][25] På dette tidspunktet hadde antall muslimer i Norge økt til ca. fem tusen fem hundre, en økning på 10% i forhold til 1976.[26]

1980

[rediger | rediger kilde]
Nor moske i Frognerveien 53, Oslo, er den første moskeen som ble innviet i Norge.[27]

1. august 1980 ble bygningen i Frognerveien 53 innviet av den 3. kaiifen, Mirza Nasir Ahmad, som Norges første moské.[28] Han var da på et kortvarig besøk til Norge for å innvie moskeen som siden ble kjent som Noor moske. Presidenten for Ahmadiyya muslimsk trossamfunn på dette tidspunktet var Truls Bølstad, som også har blitt omtalt som Norges første muslim.[27][29]

Ekteskap, barn og family

[rediger | rediger kilde]

Mirza Nasir Ahmad giftet seg med Syeda Mansoora Begum den 5. august 1934. Hun er datteren til Nawab Muhammad Ali Khan fra Malerkotla og Nawab Mubarka Begum, datteren til Mirza Ghulam Ahmad.[10] De fikk fem barn sammen:

  • sønn Mirza Anas Ahmad, (17. april 1937 - 18. desember 2018).
  • datter Amatul Shakoor, (26. april 1940 - 3. september 2019).
  • datter Amatul Haleem, (født 29. januar 1942).
  • sønn Mirza Fareed Ahmad, (født 4. mars 1951).
  • sønn Mirza Luqman Ahmad, (født 9. november 1953).

Kort tid etter bortgang av hans kone Mansoora Begum, bestemte Nasir Ahmad seg for å gifte seg på nytt. Den 11. april 1982 giftet han seg med Tahira Siddiqua Nasir, datteren til Abdul Majeed Khan fra Verowal. Dette ekteskapet varte bare noen få måneder da Nasir Ahmad gikk bort den 9. juni 1982.[10]

Bortgang

[rediger | rediger kilde]

I juni 1982, mens Mirza Nasir Ahmad var i Islamabad, Pakistan, opplevde han et kraftig hjerteinfarkt. Han gikk bort den 9. juni 1982, kl. 12:45 på ettermiddag. Hans legeme ble fraktet til Rabwah hvor han ble gravlagt i Bahishti Maqbara, en gravlund etablert av Ahmadiyya muslimsk trossamfunn. Etter utvelgelsen av Mirza Tahir Ahmad som den fjerde kalifen, Khalifatul Masih IV, ledet Mirza Tahir Ahmad hans begravelsesbønn i Rabwah.

Taler og foredrag

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ The Life of Hadhrat Khalifatul Masih III (rh). 
  2. ^ Refugees, United Nations High Commissioner for. «Refworld | Pakistan: The situation of members of the Ahmadiyya Movement in Islam, including their legal status, the status of their political, education and employments rights, and societal attitudes towards the movement and its followers (January 2002 - August 2005)». Refworld (på engelsk). Besøkt 25. januar 2021. 
  3. ^ «CONSTITUTION (SECOND AMENDMENT) ACT, 1974». www.pakistani.org. Besøkt 25. januar 2021. 
  4. ^ Qadir, Ali (1. januar 2014). Parliamentary Hereticization of the Ahmadiyya in Pakistan: The Modern World Implicated in Islamic Crises (på engelsk). Brill. ISBN 978-90-04-27779-3. doi:10.1163/9789004277793_009. 
  5. ^ Roose, Eric (2009). The Architectural Representation of Islam: Muslim-commissioned Mosque Design in the Netherlands. Amsterdam University Press. s. 47. ISBN 9789089641335. 
  6. ^ Yvonne Y. Haddad, Jane I. Smith: Mission to America. Five Islamic sectarian communities in North America. University Press of Florida, Gainesville 1993, p. 49
  7. ^ «Who are the Ahmadi?» (på engelsk). 28. mai 2010. Besøkt 25. januar 2021. 
  8. ^ a b «Hazrat Hafiz Mirza Nasir Ahmad - Khalifatul Masih III». Islam Ahmadiyya (på engelsk). 23. februar 2017. Besøkt 25. januar 2021. 
  9. ^ Vogt, Kari (20. februar 2018). «hafiz al-quran». Store norske leksikon. Besøkt 25. januar 2021. 
  10. ^ a b c «The life of Hadhrat Khalifatul Masih III(ru) - Before Khilafat». Review of Religions (på engelsk). 1. mars 2008. Besøkt 25. januar 2021. 
  11. ^ Shahid, Maulana Dost Muhammad. Tarikh e Ahmadiyyat: vii. 493, 495.
  12. ^ «Early Life of Mirza Nasir Ahmad». Review of Religions. mars 2010. Besøkt 11. september 2010. 
  13. ^ «Caliphate of Hazrat Mirza Nasir Ahmad». Islam Ahmadiyya (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. mars 2021. Besøkt 25. januar 2021. 
  14. ^ Paracha, Nadeem F. (21. november 2013). «The 1974 ouster of the ‘heretics’: What really happened?». DAWN.COM (på engelsk). Besøkt 25. januar 2021. 
  15. ^ 2nd Amendment of Pakistan Constitution, Gazette of Pakistan, Extraordinary, Part I, 21 September 1974
  16. ^ «Mahzarnama - The Memorandum - Introduction». www.thepersecution.org. Besøkt 25. januar 2021. 
  17. ^ The Review of Religions, March 2008, Vol. 103, issue 03, © islamic publications 2008
  18. ^ «Conference in London». Islam Ahmadiyya (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. januar 2021. Besøkt 25. januar 2021. 
  19. ^ «Hazrat Mirza Tahir Ahmad - An Introduction». Islam Ahmadiyya (på engelsk). 11. mai 2003. Besøkt 25. januar 2021. 
  20. ^ Ahmad, Mirza Nasir. «An Elementary Study of Islam». Besøkt 13. mars 2011. 
  21. ^ «Vil bygge moske». Bergens Arbeiderblad. 30.8.1976. 
  22. ^ «Moské i Norge?». Romerikes Blad. 30.08.1976. 
  23. ^ «Muhammedanere i Norge vil ha moske». Rogalands Avis. 11.09.1976. s. 8. 
  24. ^ «Khalifen for Ahmadiyya-sekten på Norgesbesøk». Sandefjords Blad. 27. juli 1978. s. 5. 
  25. ^ «Islam-khalif på besøk». Sarpsborg Arbeiderblad. 29.07.1978. s. 3. 
  26. ^ Dagningen. 01.08.1978. 
  27. ^ a b «Norges første moské innviet». Romerikes Blad. 04.08.1980. s. 4. 
  28. ^ «Første moské i Norge». Oppland Arbeiderblad. 02.08.1980. s. 32. 
  29. ^ Lepperød, Trond (25. november 2012). «Han er Norges første muslim». Nettavisen (på norsk). Besøkt 25. januar 2021. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mirza_Nasir_Ahmad&oldid=24236659»